1. |
Hallingen
02:16
|
|||
2. |
Bånsull
00:36
|
|||
3. |
||||
Min Gud jeg prise vil med flid, thi han mot meg er såre blid.
Han er min Fader som meg aldri forlater, men trolig står meg bi.
Bevar mitt hjem og venner fra alle mine fiender.
Bevar mitt liv og levnet, samt alt hva du meg har givet, fra alt det meg skade kan.
Når søvnen faller mine øyne på, da lat dine engle hos meg stå.
Mektelig meg at bevare, fra all ulykke og fare, så sover jeg tryggelig.
|
||||
4. |
Flatabøen
02:56
|
|||
5. |
Valdrisen
02:45
|
|||
6. |
||||
7. |
Krist give jeg var der
04:50
|
|||
Krist give jeg var der som solen rinner opp,
og siden jeg var der hun hviler.
Da ville jeg lede min kjæreste opp,
om det var fem tusende mile.
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
Ved porten der stander en fager ungersvenn,
og siden han går der hun hviler.
Hun reiste seg opp og hun lukket ham inn,
og hun la ham ned ved sin side.
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
Så lå de tilsammen den natt så lang
og de med hverandre mon tale.
Til gjøken den galer i grønneste lund,
småfuglene kvitre i dalen.
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
"Å, våkn opp og våkn opp du snille fautedreng,
du ha sove ein time for lengji.
Å, gauken han galer i høya topp,
og lerken den spiller i engji".
"Å, stig så varlige ut av min seng
at ikke de sporer skal klingre.
Å, rid så varlige ut av mitt hjem
at ikke de bissler skal ringle".
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
Så red han seg fem stive mile frem,
alt over de nordiske heder.
Der møter han jomfruens brødre syv,
de var både sterke og vrede.
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
"Velkommen, velkommen du fagre ungersvenn,
hos jomfruen haver du hvilet.
Nu skal du ei mere da komme derhen,
i medens du er uti live".
"Hva enten vil du rømme, eller vil du fly,
eller du vil mandelig stride?
Eller du vil miste ditt fagre unge liv
og jomfruens søteste hvile?"
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
"Slett ikke vil jeg rømme, slett ikke vil jeg fly,
men jeg vil mandelig stride.
Og ikke vil jeg miste mitt fagre, unge liv
og jomfruens søteste hvile".
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
De sloges i dage, de sloges i to
og tredje dagen til kvelde.
Men da måtte kjempene rømme i fra
og jomfruen vant han med velde.
Om sommeren, om sommeren,
då alle småfugladn spela so vent.
|
||||
8. |
St. Thomasklokkene
03:49
|
|||
9. |
Sumbrei´n
03:12
|
|||
10. |
Gro Gudmundsrud
02:10
|
|||
11. |
Hyrdevisa
08:29
|
|||
Jeg fant meg en hyrdinne i lunden hvor hun satt.
Hennes får de så lystelig mon springe.
Hun bar et bånd om halsen flettet ut av blomster små,
blå øyne og de rosenrøde kinne.
O, elskede barn, og lå jeg i din favn.
Jeg meg frem av buskene svinget.
"Hør meg du hyrdinne hva jeg deg sige må,
gi meg svar på de spørsmål jeg fremsetter.
Jeg spørger om din fader, din moder og ditt hjem,
og hvem eier de får som her gange?
Og hvor er du født, hvor tjener du ditt brød?
Jeg elsker deg i verden over alle!"
"Ak, nådigste herre, jeg passer ei for dem,
jeg er født i en hytte uti skogen.
Min moder hun er enke og jeg er faderløs,
min fader er i jorden begraven.
Disse får er vårt brød og Guds forsyn så søt.
Gud han føder alle dyrene i skogen".
Så gave de hinannen deres hjerte og hånd,
de levde fornøyde og glade.
De samlede så ofte i grønne rosenlund,
og i hytten så ofte de vare.
De levde i fred i årene vel fem,
så ingen det kunne fornemme.
Men falskhet som alltid i verden går omkring,
således til min moder de sier:
"Din sønn er trolovet og det er ikke rett,
thi det er for simpel en pike".
Med vakt jeg ble omsatt og sørget dag og natt.
Min hyrdinne jeg måtte forlise.
Jeg gikk til min moder og falt på mine kne,
Og sagde: "min moder så kjære!
Er jeg ei din sønn som har hvilet i ditt skjød
og har diet dine bryster så søte?
Jeg ønsker deg fred og himmelens salighet,
om jeg min hyrdinne må ekte".
"Du må ei tale så du svikefulle sønn,
gå bort fra min hånd og min side.
Jeg sier deg for sant, vil du bli hennes mann
gå bort fra mitt hjerte tillike.
Så fremt du henne får, jeg visst i graven går
og aldri jeg i verden deg tilgiver".
Min moder hun ble syk og hun kalte meg til seg.
Jeg min deiligste pike må forlise.
Jeg inngikk et løfte i mens hun levede:
den pike jeg aldri skulle ekte.
Så døde hun hen, da sprang jeg til min venn.
Mitt hjerte av glede seg lekte.
Men som jeg kom til hytten jeg snarlig fornam:
hennes moder bar en sørgelig kåpe.
Jeg falt da til jorden og det av all makt.
"Hva betyder det?" monne jeg spørge.
"Min datter så søt, av sorgen er død
og jeg er alene i skogen".
De ledet meg til graven, da segnet jeg til grunn.
Jeg ropte: "min søte hyrdinne"
Er du død ut av sorgen og ei er mere til,
så er du vel i graven at finne?"
Jeg kastet graven opp og fant den dødes kropp
som nesten var til jord forsvunnen.
Svikefulle mennesker som ingen ende får
før verdens støtes om og går til grunne.
Det gode går til grunne, men falskhet består.
Det haver jeg i tiden befundet.
Gud hjelpe den i nød som ei har annet brød
enn at tjene det således med munnen.
|
||||
12. |
Sviv
02:30
|
|||
13. |
Luraasen 1
04:24
|
|||
14. |
Kveldssang
01:18
|
|||
Nu nærmer seg den mørke natt og dagen går til ende.
Allting forsvinner snart og bratt som om seg tiden vende.
Mens korte tid og leveår som vann og strømme rinne.
Inntil mitt løp sin ende når og evigheten finne.
|
Margit Myhr Norway
Margit Myhr works as an actor, dancer and singer, and is one of our foremost communicators of artistic productions in folk art.
Streaming and Download help
If you like Slåttesong, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp